Arealnøytralitet og planvask tilpasset din kommune

Balansegangen mellom å bevare natur og bygge næringsliv og infrastruktur blir strammere og strammere for kommunene.

Politikere og administrativt ansatte fra tre kommuner på Nordmøre samlet for å bygge kunnskap om areal- og naturforvaltning. Frontet av Geir Gaarder, Mathilde Lorentzen og Unni Støbet Lande fra Senter for bærekraftig areal- og naturforvaltning (SEBAN). Foto: Vegard Botterli
Politikere og administrativt ansatte fra tre kommuner på Nordmøre samlet for å bygge kunnskap om areal- og naturforvaltning. Frontet av Geir Gaarder, Mathilde Lorentzen og Unni Støbet Lande fra Senter for bærekraftig areal- og naturforvaltning (SEBAN). Foto: Vegard Botterli

Senter for bærekraftig areal- og naturforvaltning (SEBAN) jobber sammen med kommunene for å sikre datagrunnlag og naturkunnskap i møte med økende nasjonale og internasjonale forventninger.

– Det handler om å skaffe den riktige informasjonen og sette den i system for å bevare sårbar natur, samtidig som vi finner gode alternativer som ivaretar samfunnets behov.

Det sier Geir Gaarder som er naturforvalter i SEBAN.

Hvordan bevare råderetten over egen natur

Stadig flere aktører ønsker å flytte naturforvaltning fra kommunene til sentralt hold for å få oversikten over naturressursene og bevare sårbar natur så raskt som mulig. Dette svekker kommunens mulighet for selvstyre og bruk av lokalt optimalisert kunnskap. Om flere kommuner kommer godt i gang med dokumentasjon og prosesser knyttet til planvask og arealnøytralitet på eget initiativ før dette blir et tema, så står selvstyret sterkere.

Bli med på nettkaffe den 14. mars kl. 10:00 og finn ut mer om SEBAN og still spørsmål om veivalg for en mer bærekraftig naturforvaltning. Meld deg på her! 

På bildet vises endring i et myrområde i en norsk kommune over et par tiår. På bildet til høyre ser man at en stor del av myra er fylt igjen. Det er denne typen endringer man må skaffe en oversikt over og sette i sammenheng om man skal forstå naturbelastningen i kommunen. Foto: Norge i bilder
På bildet vises endring i et myrområde i en norsk kommune over et par tiår. På bildet til høyre ser man at en stor del av myra er fylt igjen. Det er denne typen endringer man må skaffe en oversikt over og sette i sammenheng om man skal forstå naturbelastningen i kommunen. Foto: Norge i bilder

God nok oversikt til å sette i gang

– Introkurs og verksted i arealnøytralitet og planvask tilpasset din kommune

– Kartlegging av naturtyper og sårbare arealer

– Spesialkompetanse innen myr og kystlynghei

– Utvikle naturindikatorer tilpasset norske forhold

– Stryke koblingen mellom klima og naturmangfold i kommunens arbeid

– Være rådgiver for søknader til regionale og nasjonale tilskuddsordninger

– Kartlegge samlet naturbelastning i din kommune

– Kvalitetssikring av høringssvar i komplekse saker

– Kurs og rådgivning etter din kommunes behov

– Veiledning ved målkonflikter

Våre fagfolk samler politikere, administrasjon og aktuelle næringsaktører til dialog og kunnskapsbygging om bærekraftig naturforvaltning i god tid før viktige beslutninger. På denne måten bygger man et felles faktagrunnlag som bidrar til færre misforståelser, mer effektiv forvaltning og gode kompromisser. Her fra samling i 2022 med Tingvoll, Sunndal og Surnadal kommune. Foto: Vegard Botterli
Våre fagfolk samler politikere, administrasjon og aktuelle næringsaktører til dialog og kunnskapsbygging om bærekraftig naturforvaltning i god tid før viktige beslutninger. På denne måten bygger man et felles faktagrunnlag som bidrar til færre misforståelser, mer effektiv forvaltning og gode kompromisser. Her fra samling i 2022 med Tingvoll, Sunndal og Surnadal kommune. Foto: Vegard Botterli

Felles faktagrunnlag for administrasjon og politikere

For å kunne nærme seg arealnøytralitet i kommunen, må man først ha kunnskapsgrunnlaget på plass. Man må kartlegge hvilke naturområder som finnes, gjerne gjennom arbeidet ned en kommunedelplan for naturmangfold. Dette blir nullpunkt for arealregnskap, og startpunktet som man definerer arealnøytralitet ut fra, basert på:

  • Tilstanden til de områdene man har kartlagt. Kan noe restaureres? Bør eksisterende datagrunnlag oppdateres?
  • Etablere et arealregnskap slik at allerede planlagte og fremtidige arealplaner skal kunne bli arealnøytrale.
  • Samle gamle kart og flybilder for å se hva som allerede er blitt borte av de forskjellige naturtypene. Dette bør tas med i regnskapet.
  • Finne hvilke områder som allerede er nedbygd og kan transformeres.

Hvorfor SEBAN?

Ideen om å opprette et tverrfaglig fagmiljø i areal- og naturforvaltning spisset mot kommunene kommer fra et knippe naturvitere i Tingvoll i Møre og Romsdal i 2020. Man ser at FNs bærekraftsmål har store mangler knyttet til norsk natur. Samtidig vet man at det trengs mye arbeid for å kartlegge natur og arter, og sette denne kunnskapen i system. De fleste norske kommuner har ikke kapasitet og ressurser til å ta på seg denne store oppgaven. SEBAN ble dannet for å fylle dette kapasitetshullet for norske kommuner.

Vi har stor tro på at det er menneskene ute i kommunene som er best skikket til å ta de riktige beslutningene om sin nærnatur. Det er tross alt de har livene sine der, sammen med familiene og vennene sine. SEBAN er der for å hjelpe og veilede slik at både menneskene og naturen har en fremtid ute i kommunene.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt her!

Les mer på nettsidene våre www.seban.no

Ta kontakt med prosjektkoordinator Liv-Randi Røyset for mer informasjon:

Mobil: 476 14 576

E-post: liv-randi.royset@norsok.no

Powered by Labrador CMS