ANNONSØRINNHOLD
For pasienter med begrensede norskkunnskaper og varierende helsekompetanse, kan helsekommunikasjon være komplisert. Spesielt når samtalene dreier seg om alvorlige diagnoser, komplekse behandlingsløp eller mulige bivirkninger av medisiner og behandlinger.
Med en stadig økende flerspråklig pasientgruppe, og innføringen av Tolkeloven i 2022, spiller tolketjenester en svært viktig rolle i helsetjenesten. Tolken bidrar til at pasient og helsepersonell kan kommunisere med hverandre, og forstå hva den andre sier. Det er helt essensielt for pasientsikkerheten, både for å unngå feilbehandling – og for å styrke pasientenes trygghet og tillit.
Et eksempel som viser viktigheten av god kommunikasjon, er i møte med pasienter som mottar kreftbehandling. Ida Vikran er kreftsykepleier ved Nordlandssykehuset. Hun forteller om ustrakt brukt av tolk.
- Dersom pasienter ikke får tilstrekkelig informasjon på et språk de kjenner, kan de misforstå. Det kan først og fremst føre til unødvendig engstelse eller feilaktig håndtering av symptomer hjemme, men kan også få mer alvorlige konsekvenser, forklarer Vikran.
En kvalifisert tolk er ikke bare en oversetter, men en formidler som har kompetanse til å gjengi medisinsk informasjon nøyaktig og objektivt. Tolker er også underlagt taushetsplikt, som er helt avgjørende for å opprettholde pasientens tillit og sikre etisk forsvarlig praksis. Jobben deres går ut på å sikre at viktig informasjon gis i forståelige og trygge rammer. På den måten kan pasienter gjøres i stand til å ta informerte valg om sin egen helse.
- Det handler om likeverdig behandling. Målet er at alle pasienter, uavhengig av språklige ferdigheter, skal få tilstrekkelig informasjon og lik omsorg, sier Vikran.
Da Tolkeloven kom i 2022, forsterket den det juridiske rammeverket rundt tolketjenester. Loven pålegger offentlige tjenester å bruke kvalifiserte tolker i møter med personer med begrensede norskkunnskaper, så vel som samiskspråklige, døve, hørselshemmede og døvblinde. Likevel er ulik praksis en utfordring.
Selv om nasjonal kjernejournal gjør det mulig for fastleger og pasienter å registrere tolkebehov, er systemet relativt nytt, og det kan ta litt tid å implementere.
– Helsetjenestene praktiserer tolkebruk ulikt. Mangelen på standardiserte rutiner, eller mangelfulle rutiner for bestilling og bruk av tolk, kan dessverre føre til at tolkebehov enkelte steder ikke blir identifisert i tide, sier Knut Berglund, lege og avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, og legger til:
– Noen pasienter er heller ikke kjent med at helsetjenesten må benytte tolketjenester ved behov. Det er derfor viktig at helsepersonell som er i kontakt med pasienter med begrensede norskkunnskaper, opplyser om dette.
Selv om det finnes retningslinjer for tolkebruk i mange helseforetak og kommuner, tyder PROBA-rapporten på at noen av retningslinjene er mangelfulle og at det er variasjoner i hvorvidt og hvordan disse følges. En del helsepersonell har ikke fått tilstrekkelig opplæring i hvordan de skal bestille eller bruke tolketjenester.
– I noen tilfeller kan det fremstå som tidkrevende eller komplisert å bruke tolk. Det kan gjøre helsepersonell nølende til å benytte tjenesten. For å sikre enhetlig praksis, bør det legges større vekt på opplæring i vurdering av tolkebehov og tolkebruk, samt kommuniseres tydelige retningslinjer fra ledelsen, sier Berglund.
På arbeidsplassen til kreftsykepleier Ida Vikran, ved Nordlandssykehuset i Bodø, går bestillinger av tolk ofte gjennom helsesekretærene. Sykepleierne kan også bli spurt om selv å vurdere behovet for tolk, spesielt i tilfeller hvor informasjonen som formidles, innebærer risiko for bivirkninger eller andre helseutfordringer.
I andre deler av helsetjenesten, kan det derimot være mer utfordrende å skaffe tolk. I Melhus kommune i Trøndelag, har de imidlertid funnet frem til et godt samarbeid rundt tolketjenester.
– Med en stadig økende andel fremmedspråklige brukere, har behovet for tolketjenester blitt en viktig del av hjemmetjenesten, sier Linn Merete Sunde, fagansvarlig for hjemmetjenesten i Melhus kommune, sone nedre Melhus.
Selv om det kan være utfordrende å avgjøre når det er nødvendig med tolk under daglige hjemmebesøk, forteller Sunde om gode rutiner. Det er mye takket være et bredt tverrfaglig samarbeid med flyktningetjenesten, helsestasjonen og migrasjonsteamet.
– Gjennom regelmessige møter på tvers av fagområder og tjenester i kommunen, identifiserer vi raskere behovet for tolk i ulike situasjoner. Samarbeidet gir oss oversikt over akutte tolkebehov, så vel som oppfølgingssamtaler og kontroller.
For å ivareta pasientsikkerheten og sikre forståelse for kritiske detaljer rundt for eksempel medisinering, er det ofte helt nødvendig å benytte kvalifisert tolk – også ved hjemmebesøk i hjemmetjenesten. Hvis en ansatt opplever kommunikasjonsutfordringer ute hos en bruker, forteller Sunde at de har gode rutiner for å drøfte dette. Et godt eksempel på fleksibiliteten i hjemmetjenesten i Melhus kommune, er bruken av telefontolk. Det gir ansatte en umiddelbar løsning når det oppstår språkbarrierer.
– Jeg har jobbet i hjemmetjenesten i 20 år, og ser tydelig hvordan tolkebehovet har vokst – og hvor verdifull denne tjenesten har blitt for pasientens sikkerhet, trygghet og tillit. Rett og slett en kvalitetssikring, sier Sunde.
Som helsepersonell er du ansvarlig for å vurdere behov, og for å bestille, tolk. Ved aktivt å etterspørre opplæring og retningslinjer hos din arbeidsgiver, kan du bidra til utstrakt bruk av tjenesten.
– Bruk av tolk er både et ledelsesansvar, og et individuelt ansvar. Mens ledelsen har en plikt til å sikre at det finnes gode rutiner og opplæring i bruk av tolk, har du som helsepersonell ansvar for å vurdere behovet for tolk, og handle deretter, sier avdelingsdirektør Knut Berglund i Helsedirektoratet.
Han minner om viktigheten av at helsepersonell tar ansvar for god kommunikasjon, og vurderer om det er nødvendig å benytte tolk for å sikre at pasientsikkerheten ivaretas.
– Helsepersonell bør også gjøre seg kjent med Tolkeloven og IMDi sin veiledning om tolkebruk, samt forsikre seg om at tolken de bruker er kvalifisert, for eksempel gjennom Nasjonalt tolkeregister, oppmuntrer han.