ANNONSØRINNHOLD
– Vi trenger utvilsomt økt kompetanse der pasientene er; altså i eget hjem eller på institusjon, sier Kine Myhre-Nilsen, spesialist i klinisk allmennsykepleie og leder av faggruppen for allmennsykepleiere i Norsk Sykepleierforbund (NSF).
Hun er bekymret. Vi lever stadig lenger, og får flere sammensatte og komplekse sykdommer. Det setter dagens kommunale helse- og omsorgstjenester på prøve.
Etter samhandlingsreformen, har kommunene overtatt ansvaret for mange pasienter som tidligere ville ha blitt innlagt på sykehus. Disse pasientene har ofte komplekse og sammensatte sykdomstilstander som krever bred og avansert medisinsk og sykepleiefaglig kompetanse.
Samtidig har stadig flere kommuner utfordringer med å rekruttere – og beholde – helsepersonell.
– Mange sykepleiere i kommunale helse- og omsorgstjenester kjenner på et veldig stort ansvar i jobben sin. Det er mangel på kompetanse og kunnskapsgrunnlag – og for lite tverrfaglighet og samarbeid. Derfor søker mange sykepleiere seg til sykehus, der det kan finnes et bredere fagmiljø, forklarer Myhre-Nilsen.
I den kommunale helse- og omsorgstjenesten er det ofte sykepleieren som møter pasienten først – enten hjemme hos pasienten, eller på institusjon. Det gjør at sykepleiere kan måtte håndtere både akutte og komplekse tilstander alene.
– For å sikre god kvalitet på tjenestene, er det nødvendig å øke kompetansenivået, både i hjemmesykepleien, på sykehjem og ved legekontor, sier Myhre-Nilsen.
De seneste årene har flere kommuner fått på plass en avansert klinisk allmennsykepleier. I Notodden kommune snakker kommuneoverlege Lars Erik Aaker Brunæs varmt om rollen AKS-sykepleierne spiller. Her har man satset på utdanning av AKS, og har ansatt flere avansert kliniske allmennsykepleiere på tvers av kommunens virksomheter. Som tidligere fastlege har Brunæs jobbet tett med AKS-ene.
– AKS-sykepleiere fungerer som en brobygger mellom fastlegen og øvrig helsepersonell i kommunehelsetjenesten. Her tilfører de også viktig kompetanse, og bidrar til å øke kvaliteten på tjenestene, sier han.
Brunæs er tydelig på at han mener rollen bør på plass i alle landets kommuner. Gjennom det tverrfaglige arbeidet, ser AKS-sykepleieren sammenhenger og helheten hos pasienten. Slik forebygger man bedre, øker pasientsikkerheten, sikrer trygghet for pasienter og pårørende – og forsterker det faglige felleskapet på arbeidsplassen.
– AKS-ene bidrar til at det blir mindre dobbeltarbeid mellom for eksempel sykepleiere og leger. De tilfører en kompetanse kommunene trenger, sier han.
Den toårige masterutdanningen i avansert klinisk allmennsykepleie bygger videre på bachelorgraden i sykepleie – og gir etterspurt og uvurderlig kompetanse som kan brukes mange steder i kommunen. Sykepleiere som fullfører master i avansert klinisk allmennsykepleie, kan søke om spesialistgodkjenning i Helsedirektoratet.
– En avansert klinisk allmennsykepleier vil være en viktig del av fremtidens helse- og omsorgstjeneste. De gjør systematiske, kliniske undersøkelser og vurderinger, i tillegg til å fungere som koordinator, faglig støtte og veileder for kollegaer. Rollen fungerer som en spesialist med breddekompetanse. En AKS-sykepleier er ikke en «mini-lege» men en «maxi-sykepleier», sier Liv Heidi Brattås Remo, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.
En sentral del av AKS-rollen er å arbeide mer proaktivt og forebyggende. Ved å møte pasientenes behov tidlig, og der de befinner seg, kan behovet for akuttmedisinske og andre helse- og omsorgstjenester reduseres.
Remo forklarer at sykepleiere med masterutdanning innen avansert klinisk allmennsykepleie, vil bidra til å styrke kvaliteten på kommunale helse- og omsorgstjenester. Samtidig kan de spare kommunene for store kostnader.
Et fall eller akutt sykdom hos eldre hjemmeboende, kan bidra til flere komplikasjoner. Uten god tilrettelegging, kan pasienten bli svingdørspasient – og pendle mellom hjem og sykehus for behandling over tid. En slik situasjon er krevende for pasienten, og dyrt for kommunen.
En AKS-sykepleier vil se sammenhenger og helhetsbildet både hos pasienten, i tjenestene og i systemet. Det er særlig systemforståelsen og evnen til tverrfaglig koordinering som fører til økonomiske besparelser for kommunene, mener Remo.
– Sykepleiere med mastergrad i avansert klinisk allmennsykepleie er en lønnsom investering for kommunene, legger hun til.
I Drammen kommune kan kommunedirektør Trude Andresen fortelle at AKS-rollen har bidratt til kompetanseheving i hele arbeidsmiljøet. I tillegg har attraktiviteten til kommunen som arbeidsgiver økt betraktelig.
– Vi mener vi har gjort noe smart med å få på plass AKS-rollen i kommunen. Vi ser at det gir gevinst.
Økt pasientsikkerhet, større trygghet for pårørende, styrket sykepleierkompetanse og bedre fordeling av oppgaver, er blant noen av de svært positive ringvirkningene man ser – også i Drammen kommune.
– AKS-sykepleiere står bedre rustet til å håndtere komplekse og vanskelige beslutninger på grunn av sin brede kompetanse. De fungerer som viktige støttespillere i situasjoner som kan oppleves krevende for annet helsepersonell. De er rett og slett fremtiden, sier kommunedirektøren.