ANNONSØRINNHOLD
Ved Rennesøy skole skal Stavanger kommune erstatte gassfyring med en ny, lokal energisentral. Prosjektet blir Norges første skoleprosjekt med en 2.000 meter dyp, koaksial energibrønn – og kan vise hvordan kommuner kan få mer varme fra et lite areal.
Rennesøy skole har lenge vært oppvarmet med gass. For Stavanger kommune betyr det både utslipp og en energikostnad som påvirkes av markedet. Kommunens mål er derfor å gå over til en mer forutsigbar, lokal og utslippsfri varmeløsning. Svaret blir en energisentral basert på geotermi, med én brønn som bores til 2.000 meters dybde. Til sammenligning vurderer Asplan Viak at brønnen produserer tilsvarende mengde energi som 30 grunne brønner på 300m.
For NRB markerer prosjektet starten på en ny satsing. Selskapet har bakgrunn fra krevende boreoperasjoner og retningsboring i hardt fjell. Nå brukes denne erfaringen til å gjøre mellomdyp geotermi tilgjengelig for bygg med større energibehov. Ambisjonen er ikke å erstatte alle eksisterende løsninger, men å fylle gapet mellom tradisjonelle, grunne energibrønner og de svært dype geotermiske anleggene.
Grunne energibrønner er en kjent og velprøvd teknologi i Norge. De fungerer godt for boliger og mindre bygg, men større skoler, svømmeanlegg, næringsbygg og landbruksvirksomheter kan kreve mange brønner. Da øker behovet for areal, rørføringer og koordinering, og løsningen kan bli vanskelig å gjennomføre på trange tomter.
NRB har derfor utviklet løsningen sammen med en gruppe ledende fagmiljøer innen boring, VVS, elektro, kollektorteknologi og prosjektering. Første versjon består av en 8 1/2-tommers brønn til 2.000 meter. Brønnen er dimensjonert for en varmepumpe, som yter 180 kW og som kan produsere ca. 1 GWh/år. Det høye uttaket blir mulig fordi brønnen har stor varmeoverføringsflate, et betydelig væskevolum og tilgang til høyere temperaturer i dypet. Faktisk ytelse vil avhenge av lokale berggrunnsforhold, drift og varmepumpenes virkningsgrad.
Geotermisk energiutvinning handler i hovedsak om to fagområder: å bore og ferdigstille selve brønnen, og å bygge det lukkede energikretsløpet over og under bakken. Det omfatter kollektorrør, brønnhode, pumper, VVS-installasjoner og varmepumper, i tillegg til elektrifisering, styring og sensorer som gjør det mulig å følge temperaturer, trykk, energileveranse og drift over tid.
NRB har fra starten valgt å arbeide med sterke, erfarne fagmiljøer. Valget av Sig. Halvorsen til VVS og varmepumper og Rønning Elektro til elektro, automasjon og måling var derfor naturlig. Begge selskapene er en del av Teqva Gruppen og har erfaring fra større energiprosjekter, blant annet Universitetsparken i Stavanger.
- Som bedrift liker vi prosjekter. med stor takhøyde. Selv om det er mye innovasjon i denne løsningen, bygger hele systemet på velprøvd teknologi og komponenter av høyeste kvalitet fra anerkjente leverandører som blant andre Grundfos og NIBE», sier Dag Halvorsen i Sig. Halvorsen.
Som teknisk entreprenør med mange års erfaring med energiløsninger basert på varmepumpeteknologi, ser vi på dype brønner som en mulighet til at vi endelig kan fortgang med energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse, som er en politisk målsetting og en del av energimiksen i tillegg til produksjon av ny energi. I Norge er der et potensial til å spare mer enn 20 TWh. Mye av denne bygningsmassen ligger i tettbygde strøk. Dette er løsninger som ikke skaper konflikter og vi kan starte opp i morgen.
Det særegne ved Rennesøy-løsningen er den koaksiale kollektoren. Kaldere væske sendes ned i brønnen i én strømningsvei og returnerer opp etter å ha tatt opp varme fra berget. Prinsippet er enkelt, men skalaen stiller nye krav til dimensjonering, materialer, pumpevalg og overvåking. Det har gjort prosjektet både nytenkende og teknisk spennende for alle involverte.
Alle partene ser store muligheter i løsningen. Selv om det første prosjektet leverer varme til en skole, er teknologien aktuell langt utover undervisningsbygg. Et høyt lokalt energiuttak, et lite arealbehov og redusert belastning på strømnettet gjør den relevant for beredskap, næringsbygg i byene, svømmeanlegg og landbruk – et område der energiomstillingen fortsatt går sakte.
- Den geotermiske utviklingen går nå i full fart. Rennesøy skole bygger på det vi kaller første generasjon mellomdype energibrønner. Andre generasjon er allerede klar, med teknologi som både er mer effektiv og rimeligere. Dette gjør at geotermisk oppvarming i mange tilfeller vil kunne bli billigere enn strøm fra nettet, sier Jesper Moberg, daglig leder i Norsk Retningsboring AS
For kommuner kan mellomdyp geotermi også være interessant i næringsparker og ved utvikling av nye områder. Teknologien kan etableres uten å vente på omfattende utbygging av energiinfrastruktur, og et ferdig anlegg kan leveres i løpet av noen måneder når grunnforhold, tillatelser og prosjektering er avklart.
Geotermi kan dessuten brukes til både oppvarming og kjøling. Det gjør løsningen relevant for bygg som har behov gjennom hele året, eksempelvis datasentre. Her etterspørres stabile, arealeffektive energisystemer i stadig større skala. Rennesøy skole blir dermed mer enn et enkeltstående energiprosjekt: Det blir en demonstrasjon av hvordan kjent teknologi, nye dimensjoner og godt samarbeid kan gi kommunene et nytt verktøy i energiomstillingen.
