Tekst: Marianne Alfsen/Felix Media
– Den gamle nærskolen, Støver skole, var for dårlig tilrettelagt til å kunne ta imot elever med store fysiske hjelpebehov. Dette gjorde at foreldre i noen tilfeller valgte å sende barna sine til andre skoler. Bodø har jo fritt skolevalg. Derfor var det viktig for oss at den nye skolen skulle ha et tilbud til alle som bor i nærområdet, uansett funksjonsnivå, forteller undervisningsinspektør Trond Strømsvik.
– Det var også den unisone tilbakemeldingen fra personalet, som fikk lov å være med og drodle rundt den optimale skolen, fortsetter han, og stuper rett inn i prosjektets største suksessfaktor: Utstrakt medvirkning.
Lyttet til brukerne
– En av ungdommene fra brukerrådet, som bruker rullestol, fortalte for eksempel at hun også vil rette på sminken i speilet på toalettet, men vasken er alltid i veien. Derfor trakk vi speilet ut til siden, forbi vasken, forteller Sissel Olga Pettersen, prosjektansvarlig i Bodø kommune.
– Uten bred medvirkning fortsetter du bare å gjøre det du vet fra før, supplerer Marcus Zweiniger, Bodø kommunes erfarne rådgiver for universell utforming, og legger til:
– Ting som hadde vært enkelt å gjøre under byggingen, blir komplisert og dyrt å fikse etter ferdigstillelse.
På Tverlandet skole, som stod klar i 2019, så de for eksempel for sent at det ikke var gode nok fasiliteter for elever med behov for stell i løpet av skoledagen, og HC-toalettet var for lite til å bygge om.
– Mørkvedbukta har fått eget, egnet stellerom med liggedusj, i tillegg til trimrom for dem som trenger fysioterapi, sier Pettersen.
Vokser raskt
Bred brukermedvirkning fra dag én er nå nedfelt i konkurransegrunnlaget for alle nye prosjekter i kommunen. Og det kommer godt med: Bodø er nemlig én av Norges raskest voksende byer med 50 000 innbyggere. Det bygges så du kan høre det, på alle kanter.
– I Mørkvedbukta har universell utforming vært grunnlaget for konseptutvikling, som har styrt alle fagområder involvert, forteller Zweiniger, og legger til at tekniske forskrifter bare er et minimum.
– Faktisk er TEK10 strengere på universell utforming enn TEK17. Kravet om håndløpere i to høyder er for eksempel fjernet. Med det tok vi likevel med i utendørsamfiet, supplerer Pettersen.
– Det samme gjelder lokalisering av heis og trapp direkte i nærheten av hverandre, som er viktig for likeverdig tilgang. Dette er et eksempel på kunnskap som ikke nødvendigvis er nedfelt i forskrifter, men som blir delt blant fagfolk og i veiledende dokumenter, sier Zweiniger.
Det å få forankret at universell utforming er noe mer enn å kunne huke av kravene i teknisk forskrift, var en annen erfaring de tok med seg fra byggingen av Tverlandet skole.
– For Mørkvedbukta nedfelte vi hva universell utforming betyr for oss i både anbud og kontrakt. Som for eksempel det brede speilet, heis ved siden av trapp og doble håndløpere, påpeker Pettersen.
Lyden av ro
– Det man merker først når kommer inn i bygget, er det gode lyset og den dempede lyden, forteller Trond Strømsvik, mens vi vandrer rundt i de lyse gangene og rommene, der de maritime fargene dominerer. Lyddempende elementer er nennsomt innlemmet i dekoren og ett klasserom på hvert trinn med lydutjevningsanlegg – alt utviklet i samarbeid med en akustiker.
– Det er bra for alle, ikke bare barn med hørselshemming! Forskning viser at et godt lydbilde jør det lettere å nå frem til de ukonsentrerte, fortsetter Strømsvik.
– Mørkvedbukta er uten tvil blitt Bodøs fineste og mest tilrettelagte skole og barnehage, mener Sissel Olga Pettersen.
Åtte smarte triks
Det skal ikke alltid så mye til for å møte brukernes behov, ei heller er det dyrt – så lenge man gjør det med én gang, og ikke må tilpasse etterpå. Her er noen smarte triks fra Mørkvedbukta skole og barnehage.
