ANNONSØRINNHOLD
I flere år hadde Hedmark Kart ambisjoner om å «lage noe for beredskap» – uten å komme i mål. Det som til slutt løsnet floken, var et tett samarbeid mellom GIS-miljøet, en beredskapskoordinator og Geodata – lær mer om dette i gratis webinar 27. august.
Hans-Erik Gaare hadde jobbet 22 år i Forsvaret da han tiltrådte som beredskapsleder i Hamar kommune i 2022. Med seg hadde han en selvsagthet: et kart er ryggraden i enhver operasjon. Kartet skaper felles situasjonsforståelse, og uten felles situasjonsforståelse kan ingen ta trygge beslutninger.
– Den gangen hadde vi et krisehåndteringsverktøy i kommunen som ikke hadde kartfunksjonalitet, og det forundret meg. En hendelse skjer jo alltid et sted. Vi må stedfeste den, og vi må sørge for at alle er klar over hvor det skjer – og nettopp derfor måtte vi se på hvordan vi kunne skape en løsning, der kartet var sentralt, forteller Gaare.
I august 2023 traff ekstremværet «Hans» Innlandet. Gaare og beredskapsstaben i Hamar kommune var i kontinuerlig drift i 37 døgn, med opptil ti statusmøter i døgnet i den mest intense fasen.
Fortsatt var det ingen helhetlig, digital kartløsninger for krisehåndtering på plass, men det var likevel et godt samarbeid med GIS-miljøene i Hamar og Ringsaker som bidro positivt.
– Blant annet laget de en 3D-modell, der vi kunne simulere vannstanden i Mjøsa opp og ned, for å se på hvilke konsekvenser det ville gi – og dermed gi en pekepinn på tiltak som måtte iverksettes, forteller Gaare.
Evalueringsrapportene i etterkant, både lokalt, regionalt og nasjonalt, pekte på det samme: Kommunene må bli bedre til å bruke digitale kartverktøy i krisehåndteringen.
I Hedmark Kart, det interkommunale GIS-samarbeidet mellom tolv innlandskommuner, hadde beredskap lenge stått på ønskelisten.
Kay Henning Kleverud i Sør-Odal kommune forteller at idémyldringene de hadde endte som tankekart de syntes det var vanskelig å gripe tak i.
– Vi manglet en faglig inngang på beredskapsarbeidet vårt utover det «GIS-faglige», og dermed stoppet det litt opp, forteller han.
Forløsningen kom høsten 2024, da ble etablert et samarbeid mellom beredskaps- og GIS-miljøene i de tolv samarbeidskommunene. I tillegg ble Geodata koblet inn, som leverandør og teknologimiljø.
– Dette bidro til å formalisere prosjektet, med dedikerte bidragsytere og prosjekteier, og prosjektet ble satt i gang sammen med Geodata, med Origo Beredskap som teknologisk grunnmur forteller Kleverud, og legger til:
– I dette prosjektet har vi satt brukeren i fokus, og det er brukerne som er de reelle eierne av prosjektet. Det er viktig og avgjørende for at det vi utvikler gir og skaper reell verdi og løser oppgavene på riktig måte.
Pål Ulvenes er produkteier i Geodata, og forteller at den største jobben i starten handlet om å lære hverandre sine språk og begreper – og ikke minst se på prosjektet fra brukersiden.
– Vi samlet miljøene sammen med oss i Geodata og startet et grundig arbeid med å lære hverandres fag og etablere et felles begrepsapparat, og ikke minst kartlegge brukerbehovene for en slik løsning, forteller Ulvenes.
– Dette er en teknisk GIS-løsning, men den har ikke noe verdi om den ikke kan brukes av de som faktisk har ansvar under kriser. Derfor har arbeidet med UX vært uvurderlig og har bidratt til en løsning som kan brukes av «alle», sier Kleverud.
8. september 2025, på selve valgdagen, inntraff en brann i Hamar med et tragisk utfall. Fire unge mennesker mistet livet. Hendelsen ble samtidig en uventet test av beredskapsløsningen, som var ute i første versjon.
I løpet av de tre første timene hadde to av tre nødetater, politiet og brann, henvendt seg til kommunens kriseledelse for informasjon de selv ikke hadde tilgang til. Politiet trengte oversikt over hvor mange som bodde i de berørte adressene for å kunne kvittere ut at alle naboer var varslet. Brannvesenet brukte kartet til å beregne presise geografiske soner for SMS-varsling om røykutvikling.
Hans Erik Gaare mener dette viser hvor viktige kommunene er beredskapsarbeidet.
– Vi opplevde å gå fra å være støttespiller til et operativ informasjonsnav for hele hendelsen. Og det er egentlig ikke så rart. Vi sitter på store mengder data om innbyggere, bygg, sårbare grupper og infrastruktur som verken politi, brann eller helse har i sine daglige verktøy. Med Origo Beredskap ble denne informasjonen løftet fra spredte fagsystemer til ett samlet situasjonsbilde, sier han og legger til:
– Vi fikk sett hvor viktig det er å ha en plattform som samler informasjonen på ett sted. Når du virkelig trenger å ta raske avgjørelser, må du ha både korrekt og tidsriktig informasjon lett tilgjengelig, og det er kommunene som sitter på mye av dette.
