ANNONSØRINNHOLD
Tekst: Bente Frøytlog / Felix Media
Foto: Fredrik Naumann / Felix Features
– Jeg må ut på tur, mange ganger i uka, sier Marianne.
I dag har hun gått fra hjemmet sitt på nordsiden av sentrum til Hølenviadukten. Krykkene bruker hun fordi hun har artrose.
– Det er bedre å få litt småvondt i kroppen etter at jeg har vært aktiv, enn å stivne helt fordi jeg har sittet i ro. Jeg bruker gjerne turveien som utgangspunkt for å gå videre inn i skogen – med krykker der også.
Vestlandsdialekten røper at den ivrige mosjonisten er innflytter i Hølen, det lille tettstedet under den gamle jernbanebroen i Vestby kommune. Da hun etablerte seg her, hadde togtrafikken på Østfoldbanen for lengst blitt flyttet over på nytt dobbeltspor. Hølenviadukten var avsperret og forfalt i flere år mens diskusjonen gikk om hva som skulle skje med den: Rives eller bevares?
Marianne var blant dem som engasjerte seg for restaurering:
– Viadukten er et kulturminne og har alltid vært viktig for Hølen, som et bindeledd mellom sør og nord og som et kjennetegn. Broen er veldig iøynefallende der den går høyt over elva, du ser den fra mange retninger, sier hun.
Etter hvert ble det anlagt turveier på begge sider av broen, men viadukten sto igjen som et brudd og «missing link».
Turgåere måtte ned i Hølen sentrum og opp igjen på andre siden av elva hvis de ville følge turveien.
Saken ble løst da Vestby kommune kjøpte Hølenviadukten av Bane Nor for én krone – mens Bane Nor, fylkeskommunen og Miljødirektoratet var med på å finansiere rehabiliteringen. Broen gjenåpnet i nyoppusset drakt sommeren 2021, som en lett tilgjengelig gang- og sykkelvei. Nå knytter viadukten sammen sør- og nordsiden av Hølen, og skaper en sammenhengende turvei på fem kilometer fra Kjennstjernet til Sonsveien stasjon. Hele turveistrekningen er et statlig sikret friluftsområde.
Esben Eyde, friluftskonsulent i Vestby kommune, er storfornøyd. Den nye turveien passer for de fleste, uavhengig av funksjonsnivå, uten at store grep måtte tas.
– Det er jo genialt å bruke gamle jernbanespor: De er i utgangspunktet flate, sier han.
Med på kjøpet får man spennende kulturhistorie, småbroer og andre elementer fra den gang toget gikk langs traseen. Turveien og viadukten er skiltet med informasjon om Hølen og Smaalensbanen.
Kommunen har ikke hatt tellere i funksjon, og har derfor ikke nøyaktige tall på hvor mange som bruker veien.
– Det har tatt litt tid for folk som bor i området å innarbeide nye vaner, men det siste året ser vi at stadig flere bruker veien både som turløype og som transportåre til skole, barnehage, jobb og togstasjon, sier Esben Eyde.
Broen er også et trekkplaster i seg selv, mange kommer for å se på den. Friluftskonsulenten er glad for alt som gjør det enklere for folk å komme seg ut.
– En ting er verdien av å holde seg i form, men det er også veldokumentert at det å være ute i naturen er bra for oss. Selv om turveien ligger i et ganske urbant område, ikke så langt fra trafikken på Osloveien, får man likevel gode naturopplevelser, sier han.
Kristina Dignes, fagkoordinator for friluftsliv i Akershus fylkeskommune, er av samme oppfatning.
– Det har vært viktig å få på plass et turtilbud som er naturlig flatt, i et område hvor det ellers ikke er mye tilrettelagt, sier hun og fortsetter:
– Det aller beste med denne turveien er jo at den er attraktiv for alle – uten å være laget spesielt for folk med funksjonsnedsettelser.
Ute på Hølenviadukten stopper turgåer Marianne opp og hviler seg på krykkene mens hun nyter utsikten fra den luftige broen.
– Det er fint å se Hølen ovenfra, synes hun. Forbi henne passerer syklister, barn fra aktivitetsskolen og folk til fots.
– Selv om jeg liker å gå i skogen, er det også fint med et tilrettelagt tilbud. Jeg er ikke i tvil om at vi er blitt flere som går tur i Hølen.
Marianne Brattås
Løsningene:
• Rehabilitert jernbanebro til flat og lett tilgjengelig gang-, sykkel- og turvei
• Broen binder sammen allerede eksisterende turveier til en sammenhengende trasé på fem kilometer mellom Kjenn og Sonsveien stasjon i Vestby
• Nye gjerder, rekkverk og håndløpere
• Tredekke på den 150 meter lange broen, asfalt og grus av varierende kvalitet på turveien nord og sør for broen
• Belysning
• Benker
• Skilting med informasjon og «Smaalensbanen» og Hølen tettsted
Dette kunne vi gjort annerledes:
– Bedre adkomstmuligheter fra Hølen sentrum opp på broen. Dagens to adkomster fra sentrum er noe bratt på begge sider av elven. Med rullestol bør du enten ha sterke armer eller el-stol, sier Kristina Dignes, fagkoordinator for friluftsliv i Akershus fylkeskommune.
– Bedre dekke på turstien sør for broen. Her inneholder grusen kassert asfalt, som er grov og ikke ideell å rulle på. Det er en merkbar forskjell fra dekket på nordsiden, hvor det er lagt en finere type subbus-grus, som pakker seg til et fast og stabilt underlag, sier friluftskonsulent Esben Eyde i Vestby kommune.