God mat er også omsorg, kan vi bevare matomsorgen i en presset kommuneøkonomi?

– Laksen vi serverer kommer fra Sotra, bare en kort kjøretur unna. Potetene våre kommer fra Karmøy, der de dyrkes av lokale bønder med stolthet for faget sitt. Og pølsene våre lager vi selv, to erfarne pølsemakere bruker norsk kjøtt og våre egne oppskrifter, sier Martin Nepstad, kokk og avdelingsleder for kjøkken hos Matvarehuset fra Fjordland. Han blir ivrig når han får snakke om fokuset de har på råvarer.

For den som får middagen servert på sykehjemmet eller hjemme i egen stue, kan den være dagens høydepunkt. Samtidig opplever kommunene dårligere økonomi og flere eldre. Er det mulig å opprettholde kvaliteten i matomsorgen, samtidig som man sparer penger og frigjør tid til de eldre?

Matvarehuset fra Fjordland mener svaret er ja. Selskapet er Norges største private leverandør av matomsorg, med 20 års erfaring, og leverer i dag til åtte kommuner, der Bergen og Ålesund er de største. Selskapet er eid av den norske bonden, med Tine som største eier.

Ambisjonen er enkel å forstå, men krevende å innfri hver eneste dag: skikkelig mat, laget av gode råvarer, til mennesker som ofte er i en fase av livet der måltidet betyr ekstra mye.

Et kjøkken med fagfolk og systemer

– Det er mange regler og mye arbeid som må gjøres for å lage god og trygg mat. Vi må jobbe systematisk med ernæring, struktur og utvikling. Vi har et godt kjøkken, men også kompetansen rundt som sikrer at vi holder høy kvalitet, sier Tore Angelskår.

Han har ledet Matvarehuset fra Fjordland i rundt et halvt år. Med bakgrunn som ingeniør og økonom har han brukt de første månedene på å sette seg inn i produksjon, kvalitetssystemer og menneskene som får kjøkkenet til å fungere. Sterkest inntrykk har kombinasjonen av skala og faglighet gjort.

På kjøkkenet jobber kokker, pølsemakere, lærlinger og medarbeidere med lang fartstid i bransjen. For Martin Nepstad, som har vært i selskapet i over åtte år, er det nettopp fagmiljøet som gjør jobben meningsfull.

– Vi jobber med noe som betyr mye for mange mennesker, og det gir ekstra motivasjon i hverdagen. Samtidig er det et sterkt fagmiljø her, med flinke kolleger som er stolte av det vi lager, sier han.

Han mener det er fullt mulig å lage skikkelig god mat på et industrikjøkken, hvis holdningen til faget er riktig.

– Selv om vi er et stort kjøkken, jobber vi med de samme prinsippene som i et restaurantkjøkken: godt håndverk, smaking underveis og fokus på kvalitet i alle ledd, sier Nepstad.

Middag som betyr mer

For mange eldre er middagen mer enn ett av dagens måltider. Den kan være et holdepunkt, en kilde til matglede og en påminnelse om kjente smaker og tradisjoner.

Angelskår beskriver matomsorg som en kjede av forutsetninger: Først må maten være trygg. Deretter må den dekke ernæringsbehovet, for eldre handler det blant annet om nok protein. Og til slutt må den gi lyst til å spise.

– Så kommer det opplevde: at maten smaker godt, at man gleder seg til måltidet, og at det gir livskvalitet, sier han.

Menyen er bred, og produksjonen varierer fra dag til dag. Det gjør kjøkkenet mer komplekst enn mange ser for seg.

– Vi masseproduserer ikke på den tradisjonelle måten. Vi har et stort kjøkken som produserer mange forskjellige ting. Det er kundens behov den dagen som styrer, sier Angelskår.

Økonomi og fleksibilitet, og beredskap når det gjelder

Kommunene står i en krevende virkelighet: flere eldre, knappere tilgang på fagfolk og høyt press på helse- og omsorgstjenestene. Matomsorg berører økonomi, kvalitet, beredskap og politikk på én gang.

For Matvarehuset fra Fjordland handler løsningen ikke om å erstatte omsorg, men om å støtte den. Når et profesjonelt kjøkkenmiljø tar ansvar for produksjon, ernæring, logistikk og mattrygghet, kan kommunen få mer forutsigbarhet, og helsepersonell kan bruke mer av tiden sin på mennesker.

– Vi må gjøre den samme jobben som i dag, men med mindre ressurser og høyere kvalitet. Det er en av de store utfordringene velferdssamfunnet står overfor. Jeg tror vi kan være med å løse den, sier Angelskår.

Han er opptatt av at Matvarehuset fra Fjordland ikke bare skal levere flere måltider, men bli en mer anerkjent del av velferdssamfunnet, slik at flere eldre, både på institusjon og hjemme, får god mat servert på en enkel og trygg måte.

Det er ikke bare kvalitet og økonomi som er viktig for kommunene, men også det å ha en leverandør som stiller opp når det trengs. Her fremhever Matvarehuset fra Fjordland korte bestillingsfrister og løsninger for umiddelbare behov, i tillegg er selskapet er markedsledende på beredskap.

Det er ikke uten grunn at nettopp dette løftes frem. I PWCs gjennomgang av matomsorgen i norske kommuner oppgir over en tredjedel at de ikke har, eller ikke vet om de har, beredskapsplaner for matomsorgen.

Når en krise inntreffer, er trygg mattilgang noe av det aller mest grunnleggende en kommune må ha på plass. En profesjonell partner med kapasitet og planer på plass kan være forskjellen på sårbarhet og trygghet.

Mat som også skaper arbeidsplasser

Bak middagene ligger det også et samfunnsoppdrag av et annet slag. Ved kjøkkenet er det ti VTA-stillinger (VTA står for «Varig tilrettelagt arbeid») som gir mennesker som har falt utenfor en fast plass i arbeidslivet og en meningsfull rolle i produksjonen av maten som havner på tallerkenene rundt om i kommunene.

Tony er en av dem, og har jobbet her i åtte år og forteller at han trives veldig godt.

– Jeg pakker mat etter plukklister til sykehjem, sørger for at maten kommer på rett avdeling til sykehjemmene, sier Tony, og legger til at noe av det han liker best er når han får feilfri palle og slipper å gå over for å finne feil. Da blir han glad.

Stolthet i det enkle og gode

Det er kanskje ikke emballasjen som gjør inntrykk. Matvarehuset leverer ofte i praktiske vakuumposer, ikke i butikkpakninger med store bilder. Men for Angelskår er det nettopp innholdet som er poenget.

– Når vi har prøvesmakinger med pensjonistlag eller kommunal administrasjon, blir det alltid en positiv opplevelse. Det gir en trygghet i at maten vår er god. Jeg kan med hånden på hjertet si at vi leverer god mat, sier han.

Også Nepstad peker på hverdagsstoltheten i faget. – Du har tilgang til gode systemer og ressurser, og du jobber sammen med mange dyktige fagfolk. I tillegg gir det mulighet til å påvirke mange mennesker gjennom det vi lager.

Det er denne kombinasjonen Matvarehuset ønsker at flere kommuner skal bli kjent med: et stort kjøkken med systemene på plass, men også med mennesker som smaker, justerer, lærer opp nye fagfolk og bryr seg om resultatet. Trygg mat. Gode råvarer. Håndverk i stor skala. Og et oppriktig ønske om at måltidet skal være noe å glede seg til.

Ønsker du å få tilsendt PWC-rapporten eller få mer informasjon om hvordan vi jobber med åtte norske kommuner om matomsorg?
Send en mail til Tore.Angelskar@matvarehuset.no