Hva skjer når kommunen finner 40 000 innbyggeropplysninger på feil sted?
Sensitive data er ikke alltid lagret der du forventer. For å beskytte dem, må du først vite hvor de befinner seg.
Publisert
Tenk deg at en ansatt oppdager en mappe med personopplysninger på et sted der de ikke bør være. Det kan dreie seg om opplysninger som opprinnelig ble hentet ut fra et fagsystem for analyse og aldri slettet, gamle sikkerhetskopier som fortsatt er tilgjengelige, eller dokumenter som over tid er blitt kopiert mellom systemer og filområder.
Selv om ingen har gjort noe galt, har kommunen et ansvar for opplysninger den ikke visste fantes, og det utgjør en reell risiko.
Spørsmålet er hvordan du kan beskytte sensitive data du ikke var klar over at eksisterte?
– Kommuner og fylkeskommuner forvalter store mengder informasjon om innbyggerne. Disse dataene kan over tid bli spredt på tvers av fagsystemer, databaser, filområder og skyløsninger. Da er det ikke nok å sikre systemene du kjenner. Du må også finne dataene du ikke har oversikt over, sier André Wister i SoftwareOne.
Rådgiverne i SoftwareOne, selskapet som nylig byttet navn fra Crayon, hjelper kommuner med å få oversikt, slik at de kan identifisere og klassifisere sensitive data, både strukturerte og ustrukturerte, i IT-miljøet, lokalt og på tvers av skyer.
Første steg er en kartlegging. Ved hjelp av verktøyet IBM Guardium kartlegges datakilder og metadata for å få oversikt over hvor informasjonen faktisk befinner seg. Det kan føre til at kommunen finner en mappe med innbyggeropplysninger i et område som IT- eller sikkerhetsavdelingen ikke var klar over inneholdt personopplysninger.
– Det er her mange får en aha-opplevelse. Du tror du har kontroll på de sentrale fagsystemene, men sensitive opplysninger kan også eksistere utenfor dem. Første oppgave er derfor å få et presist bilde av hvor dataene faktisk ligger, sier Wister.
Deretter må kommunen forstå hvilken informasjon som finnes i filene. Til dette brukes avansert KI og maskinlæring for å identifisere filer med sensitiv informasjon. Dette kan gjøres kontinuerlig på tvers av lagringstyper og lokasjoner.
– Det er gjennom klassifisering at informasjonen får kontekst, slik at kommunen kan vurdere hvor risikoen er størst, forklarer Wister.
Fra funn til tiltak
Hvis kartleggingenavdekker sensitive data på feil sted, kan du undersøke hvorfor de ligger der, hvem som trenger tilgang, og om informasjonen fortsatt skal oppbevares. Det gjelder også dupliserte, ubrukte eller unødvendige kopier av sensitive data.
– Om du får redusert mengden data som må beskyttes, kan du også redusere sårbarheten og fjerne kostnader knyttet til unødvendig lagring. Arbeidet med dokumentasjon og etterlevelse av regler og retningslinjer blir også enklere, sier han.
Økt kontroll bidrar til å redusere blindsonene i sikkerhetsarbeidet.
– Verdien ligger i å få et bedre beslutningsgrunnlag. Når kommunen vet hvilke sensitive data den har og hvor de befinner seg, blir det enklere å prioritere tiltak og bruke sikkerhetsressursene der konsekvensene kan være størst, sier André Wister.
I praksis kan prosessen oppsummeres enkelt:
Finn dataene
Forstå dem
Vurder risikoen
Gjør noe med den
– Gevinsten er ikke bare bedre IT-sikkerhet. Du får kontroll på informasjonen som innbyggerne forventer at det offentlige forvalter på en trygg måte, avslutter Wister.
Kommunal Rapports redaksjon har ingen rolle i å lage dette innholdet. Kommunal Rapport er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Dersom du mener dette skillet er utydelig i denne annonsen eller andre annonser i Kommunal rapports nettavis, vil vi gjerne at du forteller oss det på epost til