Tekst: Sissel Fornes
Det gamle sykehjemmet i Moelv står praktisk talt for fall, og stor var gleden da det ble besluttet å bygge nytt. Sykepleiere kan ikke bygge hus, men de som skal bygge det – Bygg og eiendom – vet på den annen side lite om livet innenfor sykehjemmets fire vegger. Der bor det mennesker som både kan ha ulike fysiske utfordringer og kognitiv svikt. I Ringsaker tok derfor kommunen konsekvensen av dette og rigget en samarbeidsstruktur med både referanse- og brukergrupper som har gitt innspill i utviklingen. Det har ført til verdifulle endringer i de opprinnelige plantegningene på alle nivåer, fra arkitektur og uteområder, og ned til layout i ulike bruksrommene og valg av dørlåssystem.
– Det er vært et veldig godt og lyttende samarbeidsklima, der vi har opplevd at helsefaglige innspill er blitt tatt til etterretning. Det har i alle gruppene vært vilje til å bidra til at det nye sykehjemmet optimaliseres, sier Berit Elisabeth Nygård, leder for institusjonstjenester i Ringsaker.
Dialogkonferansen var startskuddet
Vinteren 2019 inviterte Ringsaker kommune til en bred og involverende dialog med markedet. Innovasjonspådriver Kjersti Granaasen i Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP) var kompetansepartner:
– Gjennom markedsdialog fikk Ringsaker kommune innspill fra bedriftene om hva de kunne tilby av løsninger knyttet til både oppføring og bruk av sykehjemmet, og innsikt i hva som skulle til for at de beste løsningene kunne leveres. Bedriftene, på sin side, fikk forståelse av hvor verdifull en markedsdialog kan være for å utvikle og tilby løsninger for framtidens sykehjem, sier Granaasen som også bisto i anskaffelsesprosessen.
Kommunalsjef Sverre Rudjord i Ringsaker mener det fremtidige sykehjemmet vil ha mange gjennomtenkte løsninger og teknologi som har verdi både for dem som bor der og de ansatte.
– Men det som virkelig har vært innovativt og som vi fikk god støtte til fra LUP, er prosessen, sier Rudjord i Ringsaker.
Vil du lære mer hvordan din kommune kan bruke innovative anskaffelser? Les mer her
Innovativ og inkluderende prosess
Prosjektet er løst som en samspillsentreprise, med tett samarbeid og dialog mellom byggherre, arkitekt og entreprenør. Og hos byggherren – Ringsaker kommune – har det vært mange bidragsytere.
I brukergruppa har det ikke bære vært representanter sykepleietjenesten, men også driftsavdelingen, IKT, renhold, brann, matproduksjon, parkavdelingen, ergoterapeut, ansvarlig for hjemmetjenester og dagsenter – samt tillitsmannsapparatet.
– I praksis alle som skal ha en funksjon i bygget er med i gruppa, sier Berit Mæhlum, kvalitetsrådgiver for Enhet for institusjonstjenester i Ringsaker kommune.
Hun har sittet i brukergruppa fra dag én og forklarer at det vært møter for alle med felles informasjon og diskusjon, og mindre møter viet de ulike fagene og funksjonene.
Engasjerte sykepleiere
Mæhlum valgte å opprette en egen lokal gruppe ved sykehjemmet med ansatte, både verneombud og sykepleiere, fra avdelingene.
– Det nye sykehjemmet blir deres arbeidsplass, og de har hatt god innflytelse i prosjektet. Det vet hvilke hensyn som er særlig viktige å ta med tanke på pasientene, og hva som kan bedre arbeidsflyten og belastningen for de ansatte. Gruppa har vært gull verdt, sier Mæhlum.
Sykehjemmet har form som et kors, med fellesarealer og sentrale funksjoner i midten, og fire korte korridorer. Med kortere avstander og pasientrom på begge sider av korridor får de ansatte mulighet til både tettere og raskere oppfølging av pasientene. Samtidig har rom med sentrale funksjoner, som skyllerom og lintøyrom, fått mer praktiske løsninger etter innspill fra sykepleierne i Berit Mæhlums lokale gruppe.
Plantegningene for sansehagen ute har blitt endret for i større å ivareta beboere med kognitiv svikt. De fikk også gehør for at det er behov for noen pasientrom med støyisolering, og noen pasientrom med våtromsstandard, da det ikke er alle pasienter som ikke finner veien til wc.
Ingeniørene hospiterte på post
Ikke minst har størrelsen på badene, og utformingen av disse, vært en gjenganger. De opprinnelige tegningene la opp til 6,9 m², sykepleierne ønsket 10 m² Der ble det et kompromiss.
– Vi klarte ikke å komme helt dit, men de ble større, sier Hans Andreas Aamodt, prosjektleder i Bygg og eiendom i Ringsaker kommune.
For Aamodt har det vært spennende å følge samarbeidet mellom arkitekt og institusjon – Det er kanskje det jeg er mest fornøyd med, er å se at modellen med en samspillsentreprise fungerer så godt. Institusjonen har vist stor evne til nytenkning, konstaterer han.
Som hovedprosjektleder har Aamodt satt opp agenda, kalt inn og vært fasilitator for møtene. Og både han og den andre prosjektlederen har hospitert på post en halv dag, for å forstå mer av sykehjemshverdagen.
– Det var veldig lærerikt. Det må tilrettelegges mye mer for pasienter med demens enn jeg var klar over. Selv om vi ikke kan bygge oss bort fra alle utfordringer, har vi nå fått prioritert det pleie og omsorg er mest opptatt av, på vegne av pasientene og ansatte. Og det er viktig, for det er de som skal bruke bygget.
Velferdsteknologi som gir økt trygghet og livskvalitet
Det nye sykehjemmet i Moelv skal gi minst mulig miljøbelastning, og ha innovative løsninger og teknologi som både er ressursbesparende og som gir pasientene ekstra trygghet.
– Det jeg anser som det mest spennende, er systemet for adgangskontroll og dørautomatikk. Pasientene vil få en trygghetsalarm, et alarmsmykke, som programmeres slik at de dørene de har anledning til å passere, automatisk låses opp, sier Aamodt.
Han forteller at valg av velferdsteknologi har vært en av de vanskeligste områdene i prosjektet, fordi det finnes så mange muligheter, løsninger og leverandører. Kommunens egne fagpersoner på velferdsteknologi og Berit Mæhlum fikk ansvaret for å se samlet på behovene og velge løsninger. Også sykepleierne her har fått spille inn hvilke hjelpemidler de mener er av størst verdi.
Kommunen har investert i en pakke med muligheter for kameraovervåking og en rekke sensorer, blant annet fallsensorer og fuktsensorer i sengene. Fordelen med dette er at pleiepersonellet kan ha tilsyn med pasientene uten at de må vekkes for å sjekke om alt er ok. Noen typer teknologi krever for øvrig enkeltvedtak etter Pasient- og brukerrettighetsloven.
Et åpent sykehjem
Som institusjon vil det nye sykehjemmet i Moelv skille seg fra forgjengeren på flere vis. Det vil få mindre institusjonspreg og ha et mer hjemlig bomiljø med farger, materialer og interiør som overflater som ivaretar og virker beroligende på demente.
Samtidig vil sykehjemmet i mye større grad enn i dag være åpent for lokalsamfunnet og frivillige. Dagsenteret som vil ligge sentralt i bygget, skal kunne brukes av andre, for eksempel til arrangementer. Det gir bedre anvendelse av bygget samtidig som pasientene blir stimulert av at det skjer noe rundt dem.
Kommunen er nå på oppløpet i utviklingsfasen, Veidekke er valgt som entreprenør og forprosjektet med kostnadsoverslag skal behandles i juni.
– Jeg opplever at vi nå har et gjennomarbeidet konsept å legge fram, fastslår Rudjord.
Enhetsleder Berit Elisabeth Nygård er også godt fornøyd med prosjektet slik det nå ser ut.
– Prosessen har vært veldig god, og jeg tror Moelv får et sykehjem som blir et godt hjem for dem som skal bo der og en god arbeidsplass for dem som skal jobbe der, sier hun.
