ANNONSØRINNHOLD
Tekst: Bente Frøytlog / Felix Media
Foto: Fredrik Naumann / Felix Features
– Fart! Mer fart, mamma! Arvid hyler og ler om hverandre mens han snurrer rundt og rundt på en karusell på Skjoldstølen lekeplass. Karusellen er blitt en stor favoritt på lekeplassen, som åpnet sommeren 2022.
Barn i rullestol kan kjøre rett inn på det trinnfrie lekeapparatet, hvor det også er plass til venner som vil være med på moroa. Barna kan selv lage fart med rattet i midten når det ikke er en mamma eller pappa i nærheten som kan kommanderes til denslags. Lekeplassen på Skjoldstølen er bygget for at flest mulig skal få være med i leken.
For å sikre at det ble resultatet, fikk kommunen eksperthjelp av Arvid og familien hans – mamma Anna Hansson, pappa Svein Gundersen og to brødre. De vet det meste om hva som funker og ikke funker for lekelystne barn i rullestol.
– Da Arvid var mindre, fant vi ingen lekeplasser hvor han kunne ha det kjekt. Så vi sendte en e-post til kommunen og spurte om det fantes steder vi ikke visste om, forteller Anna. Kommunen svarte joda, det fantes universelt utformede lekeplasser i Bergen. Uten at det løste problemet.
– Som regel ville det si at Arvid kunne kjøre inn med rullestolen på lekeplassen, og der måtte han stå og se på at andre barn lekte. Det er verken inkluderende eller gøy, sier Anna. E-posten fra familien surret videre i det kommunale systemet og havnet til slutt hos Bymiljøavdelingen.
Her jobber arkitekt Alexandra Altermark med lekeplasser og uterom for barn og unge. Og nå klaffet mye: På tegnebordet var avdelingen i startfasen med en ny park i Fana, samtidig sto både universell utforming og brukermedvirkning høyt på agendaen. Dermed endte e-posten med at Arvid og familien, som attpåtil bor i bydelen Fana, ble invitert med på planleggingen.
Alexandra Altermark understreker at Bymiljøetaten prioriterer universell utforming. Men det er en kompleks oppgave.
– Det er lett å tenke at tilgjengelighet bare handler om at du skal kunne trille inn og ut av anlegget. Mer utfordrende er det å finne ut hvordan vi kan skape integrering på tvers av ulike fysiske forutsetninger, sier hun.
– Målet er å lage byrom og møteplasser hvor man kan leke sammen, eller bare være sosiale sammen. Og det inkluderer alle; barn med ulike funksjonsnivåer, foreldre med funksjonsnedsettelser og aldrende besteforeldre med hyperaktive barnebarn.
Kommunen la vekt på tett brukermedvirkning og samarbeidet også med masterstudenter på studiet for samfunnsplanlegging ved Høgskulen Vestlandet. Studentene arrangerte folkemøte i bydelen for å høre hva innbyggerne selv ønsket seg i området på Skjoldstølen.
– Vi fikk mange nyttige innspill som vi tok med i planleggingen, og det dukket opp ting vi ikke hadde tenkt på, sier Alexandra Altermark.
– Ja, lekeplassen ser annerledes ut i dag enn på de første skissene, sier Anna. Karusellen er bare ett av mange eksempler. Opprinnelig var det tegnet inn en modell hvor det ikke var mulig å kjøre inn med rullestol, barnet måtte løftes på plass. Anna og Svein mente det måtte finnes et bedre alternativ.
– Det begrenser og styrer leken når barna blir avhengige av hjelp og ikke kan bestemme selv hvor de vil være og hva de vil gjøre. Så hvorfor ikke bare velge noe som alle – eller flest mulig – kan være med på, sier Svein, som er glad for at innspillene deres ble grundig behandlet i prosessen.
– Det føles fint å bidra når vi ser konkrete resultater som kommer mange til gode, sier han.
På Skjoldstølen er lekeplassen bygget opp rundt et stort, spesialdesignet togsett, inspirert av Osbanen, som gikk her i gamle dager. Noen av togvognene står på stylter og er for høye å komme seg opp i for enkelte barn, mens andre vogner står på bakken og passer for alle. Barna kan løpe og kjøre under og gjennom toget, og det er mange forskjellige aktiviteter også i lav høyde. Klarer du ikke det ene, kan du velge noe annet. Lekeplassen er blitt det stedet Arvid og familien savnet i nærmiljøet.
– Arvid begynner å bli større, men han synes ennå det er kult å være her. Det er en av de beste lekeplassene vi har vært på, sier Anna og understreker:
– Vårt poeng er ikke at alt på en lekeplass skal passe for Arvid eller andre barn med funksjonsnedsettelser. Poenget er at det må finnes noe for alle
Løsningene:
• Universelt utformet park og lekeplass.
• Spesialdesignet leketogsett, ikke mulig å bestille rett fra katalog.
• Togvogner i ulike høyder, med leker og aktiviteter også på bakkenivå, passer for barn med ulike fysiske forutsetninger.
• Trinnfri karusell med plass til rullestol og mulighet til å gi fart selv.
• Aktivitetsleker i lav høyde langs stien.
• Bred terrengsklie med plass til at en voksen kan skli sammen med barn, enten de trenger det eller bare fordi det er gøy.
• Grillplass, benker og bord, hvor det er mulig å sitte inntil bordet med rullestol flere steder, ikke bare på enden.
• Fugleredehuske med god plass til flere barn.
• Bane for ballspill, med blant annet lave basketkurver.
• Gangvei gjennom området er blitt snarvei til Bybane.
Dette kunne vi gjort annerledes:
• Valgt et annet dekke under drikkevannsposten, for å unngå at grusen skylles bort. Ungene elsker å leke her, ofte renner vannet i flere timer. Rist ble lagt ned etter at anlegget sto ferdig, men det er ikke nok.
• Vannposten er lite intuitiv å bruke, noen har problemer med å skru på springen.
• Enkelte leker, som lydleken ved stien, viste seg å være av dårlig kvalitet og ble raskt ødelagt.
• Oppbevaringsløsning mangler for volleyballnett, samt rutiner for å sette det opp om våren og ta det inn om vinteren.