ANNONSØRINNHOLD
Tekst: Lena Storvand / Felix Media
Foto: Fredrik Naumann / Felix Features
Ledelinjer, håndløpere, kontraster, heis, døråpnere; listen over uu-grep er lang. Men den bør være lenger. Det mener Anne Aagaard, tjenestedesigner i Deichman – Norges største folkebibliotek, med et hovedbibliotek og en rekke filialer i Oslo.
– Bibliotekloven er tydelig. Grunnprinsippet er at biblioteket, som på mange måter er bærebjelken i demokratiet vårt, skal være for alle. Vi bør strekke oss langt for å få det til, sier hun.
Sommeren 2020 åpnet Oslos nye hovedbibliotek, Deichman Bjørvika. Et spektakulært bygg i seks innholdsrike etasjer.
– Det er jo et nytt bygg, så byggteknisk er vi godt innenfor når det gjelder universell utforming, selv om rulletrappene og heisen kunne vært bredere, påpeker Aagaard.
Men hennes fokus er ikke primært på de tekniske løsningene. Hun jobber nå med en strategisk satsing for å innfri biblioteklovens ord.
– Min hjertesak er at universell utforming er ekstremt mye mer enn ledelinjer og heiser, for å sette det på spissen. For under paraplyen universell utforming ligger mer enn funksjonsnedsettelser, utfordringer med syn, hørsel og kognitive utfordringer. Det er også et hav av andre aspekter, og en ganske kompleks materie å ta tak i.
Anne Aagaard
I 2023 begynte Aagaard med et stort innsiktsarbeid i organisasjonen for å finne ut hva de vet, og hvordan de jobber med universell utforming i dag. Hun manøvrerer etter fire bærebjelker.
– Vi skal styrke de ansattes kunnskap og kompetanse, jobbe smart med rommene, med tjenestene, og lytte til lånerne. Et bibliotek er så mye, det er en utfordring i forhold til arbeidet, mener Anne.
Løsningen er å stykke opp dyret. Ta for eksempel det å jobbe smart med rommene. Aagaards metode innebærer blant annet å lete seg frem til kontaktpunktene, altså alle steder og ting gjestene møter – som utstilling, innlevering, boksamling, dørene, møblene, hyllene, sitteplassene og skrankene – og lete etter svaret på dette spørsmålet: Hvordan oppleves dette av lånerne?
Eller samlingen:– Hvilke bøker stiller vi ut? Bøker med enklere tekst? Lydbøker? Kvinnelige og mannlige forfattere? Ulike etnisiteter? Er mangfoldsperspektivet ivaretatt? Vi må være aktive lyttere, strukturere funn og finne løsninger ut fra disse. Å dyrke samarbeid med andre som vet hva de snakker om er kjempeviktig, sier hun.
Derfor samarbeider hun med flere organisasjoner og forbund. Samarbeidet munner blant annet ut i et konkret opplæringsprosjekt i form av en kortstokk. Hvert kort har et tema. På forsiden står det for eksempel skranke, baksiden rommer en rekke punkter man bør tenke på i forhold til den, både praktiske forhold, som plassering og høyde, men også hvordan lånerne bør møtes. Andre kort gir innsikt i hvem lånerne kan være, hvilke utfordringer de kan ha og hva de trenger av biblioteket.
– For eksempel dette, sier Aagaard og viser frem en prototype. På forsiden av kortet står det: «Jeg har autisme». Baksiden forteller hva som er viktig for personer med autisme, som «Jeg vil sitte litt skjermet» og «Jeg vil ikke sitte tett på folk».
– Det er selvsagt helt avgjørende at dette ikke er noe jeg googler meg til, for å treffe må jeg ha inn ekte stemmer. For eksempel har 70 personer via Autismeforeningen, og 82 fra organisasjonen ADHD Norge, fortalt oss hva som er viktig for dem på et bibliotek, sier tjenestedesigneren. Det samme prinsippet gjelder innholdet på kortene som forteller at «Jeg har angst», «Jeg har demens», «Jeg er svaksynt», «Jeg er døv», «Jeg snakker ikke ditt språk», «Jeg har ADHD», og så videre.
Målet er å styrke de ansatte gjennom kunnskap, så de vet hvordan de best kan møte mennesker med ulike utfordringer i forskjellige situasjoner. For Anne Aagaard mener universell utforming i stor grad handler om en tenkemåte.
– Det hjelper lite om bare noen få har dette tankesettet under huden. Det må spres i alle ledd i organisasjonen. Derfor har hun flere triks for kunnskapsdeling, og ett av disse er altså kunnskapskortene.
– Tanken er at ansatte på bibliotekene kan trekke emner ut av kortstokken, lese om disse, diskutere seg imellom, øke kompetanse og bevissthet. Det er noe alle bibliotek kan få til, slike kort kan ligge på bordet på pauserommet. Dette er lettbeint kompetanseheving, sier hun.
Et annet triks er interne ambassadører.
– Slik at de ansatte tar eierskap, og det ikke bare blir meg som springer rundt og sier: «Nå skal du høre her». Jeg har veldig tro på en nedenfra og opp-tilnærming, og har funnet gjengen min, ambassadører som synes dette er spennende.
En av ambassadørene er Jørgen Strømme, fagansvarlig for rom og utstyr.
– Anne har satt i gang en del kurs og aktiviteter. På den måten har vi løftet blikket og sett på mange flere sider ved universell utforming. Det har vært en nyttig vekker, sier Strømme, som mener dette er kunnskap hele organisasjonen har nytte av å bli bevisst på.
– I større grad enn det vi er i dag. I Annes arbeid er det mye å hente for alle, ved å tenke universell utforming i alle ledd, sier Strømme.
En del av Aagaards arbeid inngår i et samarbeid med Trondheim kommune. Bufdir har gitt støtte til et prosjekt om universell utforming på bibliotekets digitale flater.
– Jeg tenkte det var viktig at vi ikke gjør det alene, så Trondheim folkebibliotek og Deichman har gått sammen. Vi er to bibliotek med ulike ståsteder og ressurssituasjoner som skal se om vi klarer å finne prinsipper som går på tvers av bibliotek-Norge, sier tjenestedesigner Aagaard.
Anne Aagaard er nå tjenestedesigner i Eliva.
Oslos hovedbibliotek
6 etasjer
19.260 m2
LØSNINGENE
Skilt med universelt utformet font i små bokstaver – hvit linje rundt skiltene er viktig for flere, for eksempel mennesker med demens
Lydabsorbenter i tak
Lamper som demper lyd
Håndløpere med lys
Ledelinjer
Ulike høyder på søkemaskiner og innlevering
Listen er ikke utfyllende, men viser eksempler på løsninger
DETTE KUNNE VI GJORT ANNERLEDES
– Vi jobber nå med kontaktpunkt for kontaktpunkt, og har foreløpig ikke det helhetlige bildet på hva som fungerer og ikke fungerer.