ANNONSØRINNHOLD
Tekst: Lena Storvand / Felix Media
Foto: Fredrik Naumann / Felix Features
27 år gammel falt feier Fjeldstad ned fra et tak og ble lam. 14 år senere er han, datteren Julie (6) og den viltre valpen Fant på vei ut i skogen ved Øverby, en liten kjøretur hjemmefra. Forrige gang gjorde de det til en koselig dagstur, hadde med niste og var ute i godt over 2,5 timer.
– Vi prøver å få jentungen til å bli like glad i naturen som det vi selv er. Det gjelder å komme seg ut, sier Harald.
Tidligere var dette en smal, hullete sti, full av snuble-røtter, groper og utilgjengelige strekk. Så tok Gjøvik kommune grep og forvandlet den til en tursti for alle. Det er rikelig med parkering på grusplassen rett ved.
– Jeg har alltid vært veldig aktiv, og glad i å stå på ski, spille hockey og sykle, sier Harald. Det gjør han fortsatt.
– Piggekjelke med hjul om sommeren, langrennskjelke om vinteren, armsykkel og kjelke til hockey, ramser 41-åringen opp, og legger til:
– Jeg har trent så mye, ikke helt klart å skru av bryteren, men jeg spiller ikke hockey aktivt lenger. Jeg må ta det litt roligere, jeg har jo familie – og en kropp som bærer preg av litt slitasjer.
Rett ved skogsstien ligger et asfaltert løypeanlegg.
– Der pigger jeg gjerne langrenn om vinteren.
For mange år siden hadde Harald en bokser ved navn Odin, nå er det cairnterrieren Fant som ivrer innover stinettet som snor seg rundt i skogen. Som regel bruker han manuell rullestol, men denne sensommerdagen er det den elektriske som gjelder. Da er han garantert trygg fremkomst.
– Jeg er den typen som fort kan tenke «vi bare prøver!», men med denne vet jeg at jeg kommer meg trygt frem. Når jeg er ute med jentungen, er jeg mer påpasselig. Da vil jeg nødig sette meg fast.
Han har også en type beltegående elektrisk stol som kan ta seg frem i tøffere terreng.
– Den bruker jeg også mye på vinteren når vesla skal bort i akebakken. På den måten kan jeg virkelig være med, ikke bare vente et stykke unna, forklarer han.
Før Harald Fjeldstad skadet seg, var han ikke særlig bevisst på universell utforming.– Nei, det var egentlig ikke i mine tanker, jeg kjente for eksempel ingen som satt i rullestol. Men etter ulykken opplevde han viktigheten og verdien av det.
– For mange kan det være en bøyg å komme seg ut, og det er ikke morsomt å oppleve at det ikke er tatt hensyn til, om det så er snakk om manglende HC-toaletter på en festival. Er det ikke lagt til rette, blir det bare ekstra styr og det legger et lokk på stemninga. Da føler du deg jo ikke inkludert i det hele tatt. Denne turstien opplever han som befriende.
– Det er noe helt annet enn å trille på en vei. Her kan hele familien virkelig komme seg ut i skogen, kose seg og dele naturopplevelsen. Det viktigste er at vi er samlet.
Harald Fjeldstad
