«Jeg håper kommune-Norge får opp øynene for mulighetene som ligger i Erasmus+, og at ikke-formell læring får en større plass i fremtidens ungdomsarbeid», sier Trine Grytøyr. Hun er rådgiver med ansvar for ungdomsmedvirkning i Nordland fylkeskommune, som flere ganger har fått EU-midler til prosjekter for, av og med ungdom og ungdomsarbeidere. De har også benyttet seg av opplæringstilbudet som finnes for ungdomsarbeidere i Erasmus+.
«Folk som jobber med ungdom i norske kommuner har som regel ikke store budsjetter til egen utvikling og kompetansepåfyll. Det at man kan delta på kurs av høy kvalitet nesten uten at det koster noe, er derfor noe jeg håper flere får vite om», sier Grytøyr.
Hva er Erasmus+?
Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett. De overordnede prioriteringene til Erasmus+ fra 2021 er inkludering og mangfold, bærekraft, digitalisering og deltakelse. For perioden 2021-2027 har programmet et budsjett på 26,5 milliarder euro, der ca. 10 prosent av budsjettet går til ungdom. I Norge administreres ungdomsdelen av programmet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), og i 2021 har Bufdir ca. 45 millioner kroner å fordele til prosjekter med ungdom og ungdomsarbeidere i Norge. Frivillige organisasjoner, kommuner, fylkeskommuner og uformelle ungdomsgrupper er blant dem som kan søke støtte. Les mer her.
Hvis du som ungdomsarbeider har behov for å øke kompetansen din eller finne potensielle partnere til fremtidige samarbeidsprosjekter kan du søke om å delta på et av våre mange kurs, seminarer og konferanser. Og vil du lære om hvordan du søker støtte til egne prosjekt? Da bør du melde deg på de digitale informasjonsmøtene i uke 15, hvor alle prosjekttypene blir presentert.
- Alle kommuner har råd til dette
I Erasmus+ finnes mange muligheter til å heve kompetansen til ungdomsarbeidere og -ledere i kommunen din. Gry Nesse, kontaktperson for opplæring av ungdomsarbeidere i ungdomsdelen av Erasmus+, forteller at man for en egenandel på 500 kroner kan delta på kurs med erfarne kursholdere. Temaer kan for eksempel vær e digitalt ungdomsarbeid, ungdomsdeltakelse eller inkludering og mangfold. «Kommunale budsjett til ungdomsarbeid er ofte ganske stramme, mange ansatte er i deltidsstillinger, og det finnes lite penger til kursing og kompetanseheving, men dette er en arbeidsgivers enkleste og billigste triks for å heve kompetansen i organisasjonen sin», sier hun.
Grytøyr fra Nordland fylkeskommune har sammen med sine kollegaer deltatt på flere slike kurs. Blant annet har de fått opplæring i metoder for ungdomsmedvirkning i tjenester som barnevern, skoler og helsetjenester hos den britiske organisasjonen Investing in Children. «Vi har fått mye ny kunnskap, og noe av det vi har lært har vi helt konkret tatt med oss inn i videre arbeid i fylkeskommunen, og omsatt til både politikk og konkrete prosjekter», forteller hun. «Tips og ideer fra ulike samarbeidspartnere har styrket arbeidet med ungdomsmedvirkning i Nordland», sier Grytøyr.
Marius Thoresen i Lyngdal kommune i Agder har også benyttet seg flittig av Erasmus+, og deltatt på flere kurs for ungdomsarbeidere.«Det å se og høre om hvordan andre ungdomsarbeidere jobber, spesielt i andre land, har gitt meg mye kunnskap og innsikt. Først og fremst en innsikt i ikke-formell læring, en metode jeg siden bruker mye i ungdomsarbeid og generelt som kursholder. Videre får man jo svært mye igjen for hva det koster. Alle kommuner har råd til dette!», sier Thoresen. Han forteller at Lyngdal kommune kommer til å benytte seg enda mer av Erasmus+-programmet i årene som kommer.
Da Europa kom til Steinkjer
Steinkjer kommune i Trøndelag er én av dem som har en lang tradisjon for å bruke Erasmus+-programmet. Ungdomsarbeidere i kommunen har deltatt på en rekke kurs og blant annet funnet samarbeidspartnere i Europa gjennom dem. Siden 1996 har kommunen fått støtte til eller deltatt som partner i nærmere 30 Erasmus+-prosjekter for ungdommer. De aller fleste har vært av prosjekttypen gruppeutveksling, som innebærer at norske ungdommer besøker og/eller får besøk av ungdommer fra Europa eller land som grenser til Europa. Sammen utforsker de temaer de selv er interessert i, mens de blir kjent med hverandres land og kulturer.
«Det er ingen tvil om at programmet gir ungdommer en mulighet til å være med på noe helt spesielt. Som lærerutdannet mener jeg at gruppeutvekslinger gir et utrolig godt læringsutbytte», sier Arild Høyem fra Ungdomstjenesten i Steinkjer kommune. Han forteller at internasjonalt ungdomsarbeid er nedfelt i Ungdomstjenestens virksomhetsplan, og at kommuneledelsen er svært positive til arbeidet deres. «Det internasjonale arbeidet vi gjør blir lagt merke til både i kommunen og regionen», forteller han.
«Vi bringer Europa inn til Steinkjer, og tar med Steinkjer ut i Europa».
Noe av det Høyem liker best med Erasmus+ er fokuset på inkludering og mangfold. Fra 2021 blir denne prioriteringen vektlagt enda tyngre i programmet, blant annet med økonomiske insentiv til å inkludere ungdom som av ulike grunner opplever begrensede muligheter for deltakelse. Barrierer kan være alt fra funksjonsnedsettelser til økonomisk og sosial bakgrunn. «På nesten hver utveksling har vi fått med ungdommer som har reist lite før, og ungdommer som sliter med sosial angst og ønsker å utfordre seg selv på å møte nye mennesker. Det er både rørende og givende å se hvordan ungdommene vokser og utfordrer seg selv i løpet av den korte tiden utvekslinga varer. Å se at de kommer hjem med et helt annet selvbilde enn da de dro er helt fantastisk», sier Høyem.
- Mer innsikt i hva barn og unge er opptatt av
Da kommunene Lindesnes, Mandal og Marnadal skulle slås sammen til nye Lindesnes, ønsket lokale ungdommer å formidle til beslutningstakerne hva de mente måtte til for en god oppvekst i den nye kommunen. Støtte til prosjektet «Unge tanker om en ny kommune – bra for barn, bra for alle» fikk de fra Erasmus+.
Ungdomsrådene i de tre sørlandskommunene ville gjerne at deres innspill til politikere og administrasjon skulle være mest mulig representative, og sendte ut et spørreskjema til alle skolene i kommunen. Til sammen fikk de inn over 800 svar, og fikk kartlagt hvilke saker som var viktige for ungdommer. Deretter inviterte de beslutningstakere til et møte og et politikertorg der de presenterte de 10 sakene som var mest relevant for ny kommuneplan og kommunesammenslåingen. «Vi fant ut hva barn og unge i de tre gamle kommunene var opptatt av, og tok med sakene til politikerne. I den nye kommuneplanen, har ungdomsrådet fått gjennom at det skal være fokus på psykisk helse, kollektivtransport og leksebevisst skole», forteller 18 år gamle Britney Røyland i ungdomsrådet i Lindesnes. «Jeg har fått mye mer innsikt i hva barn og unge i kommunen er opptatt av, og mer motivasjon til å jobbe med disse sakene, fordi jeg vet at de angår så mange», sier hun.
Anne Grønsund, koordinator for Lindesnes barne- og ungdomsråd, forteller at ungdommene opplevde at meningene deres hadde tyngde og virkelig betydde noe i kommunesammenslåingsprosessen. «Resultatene fra dette prosjektet var mye bedre enn det vi hadde forventet å klare. Ungdommene har fått sett at deres stemmer, deres forslag, nå er gjengitt nesten ordrett i kommunale styringsdokumenter. Det gir motivasjon å se at man kan lykkes!», sier Grønsund.
Se Britney og Anne fortelle mer om prosjektet i denne filmen:
Overrasket over at EU-midler også kan brukes til å finansiere lokale prosjekt i Norge? Ikke så rart. Men selv om støtteordningene i Erasmus+ i hovedsak fokuserer på internasjonalt samarbeid, ligger mange muligheter for ungdom lokalt i den nye prosjekttypen som heter Ungdomsstyrte prosjekter.
Les mer om hva du kan søke støtte til her, og kontakt oss for å komme i gang i kommunen din!