Tekst: Bente Frøytlog/Felix Media
– Stopp her! Skal vi måle?
Annett Eidsvåg Garvik og Solvei Harila Skjold triller nedover en av turveiene fra Fløyen med god fart på rullestolene. Nå stanser de nedenfor en av de utallige hårnålssvingene. Veien er ikke bare bratt, grusdekket er brått blitt både steinete og temmelig skrått. Solvei vipper fram en mobil og legger den ned på bakken. Det finnes en app for alt, og hun har åpnet appen «Clinometer». Den måler blant annet stigning og tverrfall, altså hvor mye veien skrår.
– På en skrå vei, ruller du skjevt. Og det kan være forferdelig ubehagelig, forklarer Annett.
– Med rullestol er skråningen ofte vel så utfordrende som stigningen.
Høy terskel for mange
De to turvenninnene står bak prosjektet «Ti på hjul Bergen» for Den Norske Turistforening (DNT). Hvert år kartlegger de ti forskjellige turer som passer for rullestolbrukere. Informasjon med bilder, filmsnutter og detaljerte beskrivelser av turmål og løyper, legges ut på blant annet ut.no, den største turbasen i Norge.
– Jeg er glad i å være på tur, og det er fint å hjelpe til med å gjøre turene mer tilgjengelig for andre, sier Solvei.
– Det har vært vanskelig for folk å finne ut om turmål egner seg for rullestol – den informasjonen fantes ikke tidligere, sier hun.
Annett understreker at god informasjon er avgjørende for rullestolbrukere som trenger svar på helt grunnleggende ting: Hva slags dekke er det på veien? Kommer jeg meg frem? Kan jeg bli stående fast? Er det fare for å skli? Er det høye kanter på ruten? Finnes det HC-parkering i nærheten? Eller HC-toalett?
– Terskelen for å komme seg ut er ofte høy når man har en funksjonsnedsettelse. Med informasjon som gjør det enklere og tryggere for folk, håper vi terskelen blir litt lavere, sier hun.
Solvei nikker og legger til:
– Jeg vet om mange som ikke tør å prøve å dra på tur. Mange har hatt negative opplevelser på turer som ikke har fungert.
Godt for kropp og sjel
Solvei er psykolog i Helse Bergen og jobber med angstbehandling. Hun er overbevist om at det er viktig for psykisk og fysisk helse å komme seg ut.
– Vi vet at det å bevege seg og være ute i naturen bidrar til mindre angst og depresjoner, og at det forebygger fysisk sykdom. Så det betyr mye for folk flest, og vi i rullestol er jo som folk flest, sier hun.
Selv vokste hun opp i en friluftsfamilie, og lærte tidlig gleden ved å utfordre egne grenser.
– Mestringen du opplever når du klarer å komme deg til et turmål eller opp på en fjelltopp, tar du med deg videre i andre sammenhenger. Du tør å prøve flere nye ting, sier hun.
Kjenner problemene best
Annett og Solvei mener det er viktig at det er rullestolbrukere som kartlegger turene. De har begge erfart at turer med merkelappen «rullestolvennlig» kan være alt annet enn det.
– For gående kan det være vanskelig å forestille seg hvordan en turvei fungerer på hjul. Når vi bruker rullestol selv, blir beskrivelsene våre mer presise. Vi vet rett og slett best hvilke utfordringer vi møter på og hva vi må se etter, sier Solvei.
Mangfold av turer
I tillegg påpeker de noe som burde være en selvfølge, men som ofte ignoreres: Rullestolbrukere er like forskjellige som alle andre mennesker.
– Vi er ikke en ensartet gruppe, heller ikke når vi skal ut på tur, sier Anett.
– Form og styrke varierer like mye for oss som for andre. Det som er en enkel tur for noen, kan være kjempetungt for andre.
Hun smiler og velger et eksempel hun kjenner godt:
– Solvei er et råskinn av et friluftsmenneske som legger ut på lange turer og kommer seg frem over alt. Jeg derimot, er glad i være på tur, men jeg er ikke helt der, sier hun og ler godt.
Behov og ønsker er forskjellige. Nettopp derfor prøver de å legge ut så nøyaktige beskrivelser som mulig, slik at folk selv kan bedømme om turene passer for dem. Av samme grunn er bredde og variasjon i turmål og vanskelighetsgrad viktig.
– Vi velger ti turer i året, og vil ha med hele spennet: Fra de enkleste turene, som du kan trille sammen med oldemor, til de mer utfordrende, som ikke passer for alle uten at man har rett utstyr eller hjelp, sier Annett.
I informasjonen om turene pleier de å skrive hvilket utstyr som trengs. En lett, manuell rullestol er for eksempel ikke det samme som en kraftig, elektrisk.
Tøff topptur
Blant de ti turmålene Annett og Solvei kartla og la ut i 2022, var den populære turen fra Fløyen til Rundemanen, et av de sju fjellene rundt Bergen. Turen er 7,2 kilometer lang, har en stigning på 305 høydemeter totalt, byr på nydelig utsikt fra toppen og har fått merkelappen «krevende».
– Solvei klarer turen alene. Hun bruker lang tid opp, og desto kortere tid ned igjen, røper Annett om turvenninnen og ler godt igjen.
– Snakker vi råkjøring?
– Hun kaller det ikke råkjøring, men det gjør jeg!
Annett koser seg også på kortere, enklere skogsturer, men synes likevel at turen opp til Rundemanen var en spesielt flott opplevelse – selv om hun trengte hjelp og var sliten etterpå. Mange andre har også latt seg friste til å ta turen. Registreringer hvor folk selv loggfører turene sine på appen til ut.no, viser at Rundemanen var den mest populære «Ti på hjul»-turen i 2022.
– Det er morsomt, og viser at også rullestolbrukere ønsker utfordringer, sier Solvei.
